Bokmålsordboka
framlegge, fremlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framlegge | framlegger | framla | har framlagt | framlegg! |
| å fremlegge | fremlegger | fremla | har fremlagt | fremlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framlagt + substantiv | framlagt + substantiv | den/det framlagte + substantiv | framlagte + substantiv | framleggende |
| fremlagt + substantiv | fremlagt + substantiv | den/det fremlagte + substantiv | fremlagte + substantiv | fremleggende |
Betydning og bruk
legge fram;
Eksempel
- framlegge rapport;
- framlegge attest for noe;
- framlegge bevis for noe